lørdag 2. februar 2013

Så alene...

Dette lille treet står der så alene, sammen med alle de andre staute gamle store trærne 
som sikkert har stått der i 100 år. 

Det er lett å la seg fascinere av disse flotte gamle trærne som står på geledd opp mot Wøyen gård, vakre alleér og massive tre-kroner som møtes langt over hodet mitt
 - som om de hvisker og tisker der oppe. 

Jeg føler meg så bitte liten og der midt i havet av store trær, står dette lille. 

Jeg kjenner brått følelsen fra barndommen om man var i et rom med bare voksne, alle de store som snakket langt der oppe og ingen som så meg langt der nede. 
Heldigvis er dette bare øyeblikk jeg husker fra jeg var liten, jeg følte meg aldri alene eller oversett. 
Men jeg tenker på alle de barna som faktisk føler seg alene og oversett. 
Kanskje det føles som dette, fastfrosset i en vannpytt og ingen som ser en... 

Hva vet jeg...

Ta vare på hverandre og husk å se de små :)




Fin dag til deg!

=

Beate 

3 kommentarer:

Jeg synes det er veldig hyggelig om du legger igjen noen ord:)