[ EN HISTORIE OM ORGANDONASJON ]

Det å stå i kø er noe de fleste av oss opplever daglig, i en eller annen form. De færreste av oss liker det. Men det å stå i kø i butikken, på vei til jobb eller på flyplassen, er som regel en veldig kortvarig affære og helt ubetydelig om vi setter ting i perspektiv. Marita står også i kø. En langvarig kø som for henne handler om liv og død.

Tiden renner fort for Marita, og hun trenger et nytt hjerte. Et nytt hjerte som kan banke i mange, mange år for de nærmeste, for barna hennes på 3 og 6 år, og som tåler å hoppe over et slag eller to for Olav, mannen hennes. 

Kan du forestille deg hvor belastende det må være å vente på at noen skal dø, for at du skal få leve videre?

I en samtale med presten på Rikshospitalet for noen dager siden, bestemte Marita og Olav seg for å gifte seg, vielsen var nå på fredag i Rikshospitalet sitt eget lille kirkerom. Det var en deilig atmosfære der inne, små lys var tent i små lysestaker på veggen og i lysgloben. Barna satt på første rad, mellom foreldrene sine. Det var noe fredfullt og godt over det å se den lille familien samlet. Vi var bare noen få mennesker tilstede og jeg opplevde dette som en av de fineste og sterkeste opplevelsene mine hittil som fotograf..

For noen år siden lå jeg selv på operasjonsbordet. Jeg skulle opereres for en hjernesvulst og tanken på at det ikke kunne gå bra var selvfølgelig innom. Jeg gjorde det tydelig for operasjonsteamet at jeg var for organdonasjon og at de rundt meg også er informert om det. Jeg ønsker å bidra til at noen andre får leve videre, når jeg selv ikke trenger kroppen min mer. Jeg har sagt JA til organdonasjon.

Har DU tatt stilling til hva som skal skje med dine organer når du ikke trenger de lenger?

Jeg oppfordrer deg til å ta deg tid til å tenke igjennom spørsmålene rundt organdonasjon. Vet du hva de rundt deg mener om dette? Om en av dine nærmeste skulle gå bort, er du da klar til å ta avgjørelsen om organene skal doneres eller ikke - om vedkommende ikke har donorkort? 

Et mulig scenario: 

• En person blir utsatt for en ulykke, blodpropp eller hjerneblødning.
• Ambulanse blir tilkalt og pasienten fraktes til sykehus. Ambulansepersonell har fokus på å redde liv – de leter ikke etter donorkortet.
• Legene på sykehuset prøver å redde pasienten. Donasjon er ennå ikke aktuelt.
• Legene ser at pasienten ikke kan reddes. Nå begynner de å tenke på donasjon. Dette kan skje fra noen timer til dager etter ulykkestidspunktet. Normal prosedyre betyr at pårørende kontaktes ved alvorlige innleggelser.
• Pasienten dør, men sirkulasjon til organene opprettholdes med respirator.
• Donorlegen spør pårørende om de kjenner avdødes holdning til donasjon, da kan donorkortet være til hjelp. Det er avdødes vilje som gjelder.
• Donorteam fra Oslo universitetssykehus HF, Rikshospitalet, blir kontaktet og kommer ut og henter organene.
• Transplantasjon blir gjennomført ved landets transplantasjonssykehus, OUS, Rikshospitalet. Inntil syv mennesker kan bli reddet.
• Etter en donasjon blir det en normal begravelse.

Om du ikke allerede har gjort det, kan du fylle ut ditt eget donorkort ved å klikke på linken: 

Si JA til organdonasjon - TRYKK HER

Den lille familien samlet før vielsen begynner.

Vielsen på Rikshospitalet var en nær og flott opplevelse.

Sykepleiere ventet utenfor kirken og hadde med gaver til barna.

Bildene etter vielsen tok vi i "gågaten" til Rikshospitalet. 

Nygift! 

Jeg kan naturlig nok ikke gi Marita hjertet mitt, men en liten plass der inne - det har hun fått! Jeg håper jeg med dette innlegget kan bidra til at flere tar stilling til det viktige donorspørsmålet.

//BEATE

| HVA BØR DU TENKE PÅ FØR BABYFOTOGRAFERING? |

Hva bør man tenke på før man bestiller time til 

nyfødt- og babyfotografering?

Vurderer du å ta med deg den lille til fotograf, men er usikker på når du skal bestille time?  Det kommer helt an på hvilken type bilder du ønsker deg av ditt barn.

- Liker du bilder hvor barnet ligger og sover som nyfødt?
- Liker du bilder hvor barnet er våkent med øyekontakt i kamera?
- Liker du bilder hvor barnet leker med tærne sine i ryggleie, eller ligger på magen og ser inn i kamera?
- Liker du bilder hvor barnet sitter i en kurv eller liknende?
- Liker du bilder hvor barnet sitter på gulvet?


Det er mange spørsmål å stille seg før man bestiller time hos fotografen. Her får du en liten oversikt over hvilken alder barnet bør være for å få de bildene man ønsker. Husk at dette kun er en veiledning, alle barn utvikler seg forskjellig så man må ta hensyn til hvor sitt eget barn er i utviklingen :)

Nyfødt: 

0 - 1 mnd.

Ønsker du nyfødtbilder hvor barnet er krøllet sammen og sover, bør du booke tid hos fotografen FØR barnet blir født. Du oppgir ganske enkelt termindato, så holder fotografen av tid i ukene rundt termindato. Babyen bør være hos fotografen innen det har gått 10 dager etter fødselen. Da sover barnet mer og evt. kolikk plager er ennå ikke kommet. Dette skjer som oftest etter at barnet er 2 uker gammelt. Nyfødtfotografering kan selvfølgelig gjennomføres etter at barnet er 10 dager, men da kan det være mer krevende å få til de klassiske nyfødt bildene.

2-4 måneder: 

Ved babyfotografering i denne perioden, er det ikke så lett å ta varierte bilder av barna. De er for små til å hvile på armene og holde hodet oppe, men de kan fint ligge på rygg og få øyekontakt i kamera. De smiler og ler så her er det muligheter for fine nær portretter, men jeg personlig vil anbefale og vente til barnet er litt større.

5-6 måneder: 

Barnet kan ligge på ryggen og leke med tærne sine. Barnet kan også hvile på armene og holde hodet oppe i mageleie. Det er lett å få kontakt og barnet reagerer positivt
på tulling og tøysing. Dette er en fin tid for babyfotografering.

7-9 måneder:

Nå begynner utviklingen virkelig å skyte fart! Barnet kan etterhvert sitte alene og noen kan stå med støtte. Det er fint å ta bilder hvor barnet støtter seg til en krakk, eller sitter og pusler på gulvet med en leke eller en bok. Barnet er nysgjerrig og kan ofte sitte i ro en stund av gangen slik at det er rom for å få til mange fine bilder. Noen barn begynner å krabbe allerede i denne fasen, dette gjør fotograferingen noe mer krevende. Vurderer du fotografering rundt denne alderen, vil jeg anbefale at du slår til når barnet kan sitte, men ennå ikke har begynt å krabbe ;)

10-12 +  måneder:

I denne perioden krabber de aller fleste og noen har så vidt begynt å gå. Det er veldig vanlig at foreldre tar med barnet til 1-års fotografering. Nå må virkelig fotografen jobbe! Hvis det er snakk om studiofotografering, så må barnet stadig flyttes tilbake til midten av gulvet hvor lyset treffer under fotograferingen. Ikke sjelden må det tas i bruk smarte triks for å få bilder av barnet i denne alderen. For eksempel kan det være lurt å putte barnet oppi en kurv eller liknende for å holde han/henne på plass noen sekunder. Jeg anbefaler ofte fotografering i naturen når barnet har begynt å gå. Da er det spennende å utforske omgivelsene og fotografen kan bare følge etter med kamera. Fotografering av små barn i naturen gir mange flotte motiver.

TIPS:

Det er lurt å se på bildene på nettsiden/facebooksiden til den fotografen du vurderer å bruke. Se om du liker stilen og kan se for deg ditt barn på disse bildene. Vi fotografer er som alle andre, vi har forskjellig smak og dette kommer til uttrykk i bildene til den enkelte.

Når du først har bestemt deg, så husk å bestille fotografering i god tid om du ønsker å forevige barnet i en viss alder. Mange profesjonelle fotografer har fulle kalendere flere uker frem i tid :)

Om du tenker at jeg kan passe som di fotograf, kan du sende meg en forespørsel ved å trykke HER


//BEATE